Ranting again

Ja, hei ja! Lenge siden sist. Men det får vi ta en annen gang, for nå, ja nå, må jeg skrive om abort… igjen! Ett tema jeg tydeligvis aldri kommer meg over. I dag leste jeg en setning jeg har lest mange gang før. Tilfellet var en ung jente som hadde blitt gravid og nettopp funnet det ut og skulle ta ett valg! Hun formulerte det hele slik «Skulle jeg beholde det, eller være så egoistisk å ta det bort?»

Jeg spyr. Jeg spyr hardt. Jeg spyr skikkelig hardt! Alle som velger å få barn er så jævla mye bedre enn alle de som tar abort. Alle de som tar abort er egoistiske jævler som kun tenker på seg selv. Fy faen ta dere, dere er dårlige mennesker ass, dere som tar abort.

Det er egoistisk å ta abort fordi man kun tenker på seg selv og man dreper ett lite nurk i magen. Det er jævlig dårlig gjort det! Så derfor kan alle de som blir gravid, og særlig de som er unge og som er SÅ tøffe og beholder kidden, kun få respekt og ære og heder. Og særlig de, mener at de som tar abort er egoistiske, fordi de var så lite egoistiske i sitt valg om å beholde barnet. Av ren godhet og fornuft, ofret de sin egen ungdomstid og  valgte å beholde barnet. De gjorde det eneste riktige!

Det er alt som ligger i en sånn setningn «Skal jeg være så egoistisk å ta abort?». Jeg blir faktisk litt dårlig i magen.
Men da syns jeg vi godt kan snakke om en annen sak. Som jeg tenker ganske mye på. For hvor egoistisk er det ikke å sette ett barn til verden? Ett barn har ikke blitt bedt om å bli til. Likevel så må det vokse opp i en verden hvor folk dreper og voldtar og driter på andre. Hvor menneskeverd ikke betyr en dritt med mindre du er så heldig å bli født i Norge for eks. Så påtvinger du dette på kidden du, i din egen egoisme har satt til verden.
La meg ta ett annet aspekt som ligger meg nært hjertet. Klimaet. La oss si at din nyfødte pode bruker bleie fra det er født til det blir 3 1/2 år. Det vil si at det bruker 3-4 engangsbleier i gjennomsnitt hver dag i 3 1/2 år. Dette er ganske mye ekstra søppel i året. For ikke å snakke om all engangsmaten du kjøper som er å finne i krukker og plastposer som også gir mer søppel. For ikke å snakke om alle lekene dette barnet selvfølgelig ikke kan leve uten. Barnet må også ha klær. Siden du kjøper mer klær enn barnet faktisk trenger og får brukt med tanke på vektprosess. I tillegg kan vi regne med at bestemor og bestefar x2 kjøper leker og klær. Tanter og onkler. Venner og venninner OSV OSV OSV! Dette blir ganske mye leker og klær som ikke blir brukt og som mest sannsynlig blir, drumroll please, KASTA! Hurra! Og dette kun de 3 første leveårene. Og dette lille mennesket skal leve i gjennomsnitt til det blir ca 80 år.

Så må vi snakke om noe annet som også ligger i dette! Hva skjer med kvinnesolidaritet? Hva skjer med kvinnerettigheter? Hva skjer med menneskerettigheter? Menneskerettigheter er ikke å ta abort eller å ikke ta abort. Det er muligheten til å velge å ta abort eller ikke gjøre det. At valget er der. Jeg velger å gjøre det eller jeg velger å la vær. Det er mine rettigheter, og du pisser på menneskerettighetene dine når du mener at det er egoisme å ta abort!

Verden er fucka! Verden er mongo! Å sette barn til verden som er minst like egoistisk som å la vær. Slutt å tro du er no bedre fordi du tok ett annet valg enn noen andre. Fuck deg!

Tanker om voksne og det å bli voksen

Jeg har vært på ferie. I to uker. Reist rundt i «verden» og besøkt venner. KOSI! Det kan jeg fortelle om en annen gang. Nå vil jeg gjerne dele noen tanker jeg har om voksne. Voksnefolk ja. Jeg ser jo ikke på meg selv som voksen, men i en alder av 22, må jeg innrømme at jeg nok er litt voksen jah.

Når jeg var barn trodde jeg at å bli voksen var synonymt med å bli smart. Klok. Vis. You name it. Å bli voksen var det samme som å forstå alle livets mysterier og jattijattida. Men jeg skjønner jo, i en alder av 22, at jeg er lurt. Jeg er kraftig lurt.

Jeg ser på meg selv som en rimelig oppegående jente (jeg kan vel fortsatt kalle meg jente, selv om jeg også kaller meg voksen? Eller er det å bli voksen også synonymt med å bli kvinne/dame/mann/herre????), og jeg mener også at jeg har ganske stor selvinnsikt, forståelse av verden og er flink å se ting fra ett større perspektiv. Å se ting fra ett større perspektiv, det må læres. Jeg har vært så priviligert å få lære det hjemme like mye som på skolen.
Ute i verden dere, er det jævlig mange dumme mennesker. Voksne mennesker som ikke har lært alt dette… Og jeg føler jeg snubler over de alle sammen støtt og stadig. Og spesielt ute på reiser. På flyplassen i Amsterdam var jeg stuck i fra 07:30 til 00:00.  Ca 260 fly var kansellert! Det var sykt kjipt. Men jeg er fra finnmark og vet at når det skyldes storm, så skyldes det storm. Ingenting å gjøre med det, selv om det er faen så kjipt! Dette er det tydeligvis ikke mange voksne som har fått med seg. Og ting som dette ble ropt til det hyggelige bakkepersonalet:

«Why aren’t the planes taking off? The weather is perfectly fine in England»

Det at bakkepersonalet ikke har en dritt med hvem og når man får fly bryr selvfølgelig ikke folk seg om.
Flere dumme ting ble sagt, men i frykt for at også du skal miste troen på menneskeheta lar jeg vær å publisere det.

En annen ting jeg har lært på skolen er #kildekritikk!! Kildekritikk ass! Herlig liten sak! En annen ting voksne ikke bruker noe særlig. I allefall ikke på facebook! På facebook er alt som skrives og postes sant! Jaja! Visste du ikke det?
Jeg har så mange dumme facebookvenner, og ca 90% av de er voksne som aldri viser kildekritikk. I forhold til noe. og jeg? Jeg blir sprø og ønsker at alle dumme voksne ikke burde få bli voksne og uttale seg om ting. Men dessverre er ikke verden sånn! Så jeg får bare bite tennene sammen og gjøre mitt beste for å ikke bli en sånn dum voksen som det der!

Jeg håper og tror jeg er på god vei.
Jeg flytter forresten i morgen. Til Levanger. Da begynner studiettida og det har jeg ventet lenge på!

About time

Bare se bort i fra ironien i tittelen over at det faktisk er «about time» at jeg skrev noe her.
Skjermbilde 2014-06-07 kl. 22.09.04
Skjermbilde 2014-06-07 kl. 22.10.50Skjermbilde 2014-06-07 kl. 22.15.57Skjermbilde 2014-06-07 kl. 22.07.41Skjermbilde 2014-06-07 kl. 22.11.55Skjermbilde 2014-06-07 kl. 22.17.16Skjermbilde 2014-06-07 kl. 22.23.51Skjermbilde 2014-06-07 kl. 22.27.35Skjermbilde 2014-06-07 kl. 22.16.02Skjermbilde 2014-06-07 kl. 22.25.39Skjermbilde 2014-06-07 kl. 22.29.04Skjermbilde 2014-06-07 kl. 22.36.38Skjermbilde 2014-06-07 kl. 22.45.25Skjermbilde 2014-06-07 kl. 22.41.22Skjermbilde 2014-06-07 kl. 22.27.43Skjermbilde 2014-06-07 kl. 22.48.37Skjermbilde 2014-06-07 kl. 22.51.51Skjermbilde 2014-06-07 kl. 22.59.17Skjermbilde 2014-06-07 kl. 22.52.29Skjermbilde 2014-06-07 kl. 23.01.13Skjermbilde 2014-06-07 kl. 23.02.21Skjermbilde 2014-06-07 kl. 23.02.36

Jeg har sett en skikkelig fin og rar film. Det siste året har jeg virkelig mislikt å se på film, så det at jeg så denne filmen var kun fordi jeg fikk den anbefalt av en som virkelig vet hvilke filmer jeg liker. evt har likt.
Og jeg likte den skikkelig godt. Den tok tak i hjertet mitt og rista det. Og det kjennes godt og vondt. Det er en film jeg vil kjøpe og eie og ha stående i hylla mi! Og den var så fin. Og alle burde se den. Én gang! minst! Kanskje helst 4!  Håper alle bildene jeg la med, ikke var en overkill, men heller en teaser som gjorde at du fikk lyst å se den. For det burde du! Virkelig!

Sola

IMG_1715IMG_1716IMG_1736IMG_1718IMG_1733IMG_1740IMG_1737IMG_1744

IMG_1745

IMG_1746IMG_1751

På lørdag dro jeg og Silje til byen. Jeg hadde tusen ærender, hvor de fleste innebar å titte på ting og tang, noe det ofte gjør når man sparer peng. Etterpå gikk vi på brygga, hvor det var ly for østavinden og det ble så varmt at Silje fikk vondt på beina. Haha! Vi spiste is, jordbær, vannmelon og brie. Jeg spiste balltopp for første gang i år, det er min yngdlingsis i hele verden. Og til tross for at jeg brøt dietten min (som ikke har noe med at jeg skal gå ned i vekt eller noe sånt å gjøre) to gang, så syns jeg det var helt greit. Vi ble der i flere timer og jeg titta gjennom den ene delen av bursdagsgaven jeg fikk hos Silje, før vi ble så ør i hodet av all varmen at vi dro hjem og så på Sherlock. Hallo! sesong 3, jeg sier det bare! Har du ikke sett det? Se det!

Så måtte Silje hjem og jeg skulle spise middag (hahah. Er vi voksne eller er vi voksne?)
Jeg spiste meg i hjel på potetskruer, hvor jeg for 3.gang i løpet av en dag brøt dietten min.
Også kom Kari og Kamilla hjem med godteriiiiiii og sjokolade og jeg brøt dietten min for 4. gang. Rimelig stolt nå ja? Hahaha! det kommer legen også til å bli! Jeg klagde litt til Kari om at jeg hadde brutt dietten min tusen gang den dagen, og vi ble enig om at det var en teit diett, så jeg spiste litt til. Også så vi på Eurovision, og jeg heia på Hellas og Hviterussland, men var rimelig fornøyd med at Østerrike vant. En viktig seier, politisk og musikalsk. Man kan si hva man vil, sangen var kul og hun/han var sykt god å synge. Helloooo!

Her om dagen hadde jeg skikkelig hjemlengsel. Jeg er jo hjemme, så det var litt forvirrende og rart før jeg fant ut av følelsene. Men jeg savner mammaen og pappaen min.  Jeg har ikke sett pappa siden jul og mamma siden januar. Så jeg orka ikke vente til sommeren og bestilte spontantur til Bodø til 17.mai. Så når Sola endelig titta frem følte jeg meg 100% lykkelig for første gang på leeeenge! Hører forresten masse  på Moddi og Lorde for tia.

IMG_1730

Tøff

Er det en ting jeg skulle virkelig ønske jeg var, men virkelig ikke er, så er det tøff. I absolutt alle sammenhenger… stortsett i allefall.


Tøff som toget liksom…

Det handler litt om å stå opp for seg selv sant?
I jobbsammenhenger er jeg rimelig på bunn. Jeg blir liksom stum og dum når noen konfronterer meg eller forteller meg hva jeg gjør galt. Jeg tør ikke stå opp for meg selv og jeg tør ikke å si hvorfor jeg har tatt de valgene jeg tok. Jeg håper det er tufta på litt lite erfaring i jobbverdna enda, men likevel.
Jeg lar ofte venner tråkke på meg, fordi jeg syns det er enklere enn å stå opp for meg selv. det er egentlig ganske trist.
Hvis jeg vet at noen går gjennom noe tøft eller ikke har det bra tør jeg ikke si at jeg tenker på de og at jeg syns det er forferdelig trist å høre.
Jeg syns det er vanskelig å håndhilse på mennesker jeg ikke kjenner i flere sammenhenger.

Punkt 3 og 4 var jeg før skikkelig god på. Men så har tydeligvis ett eller annet skjedd og jeg er ikke god på det lenger. Hvorfor?! Og hvordan blir man egnetlig tøff? Hvordan klarer man å stå opp for seg selv? Jeg ble en gang fortalt at man ikke skal lage unskyldninger, men hva er egentlig forskjellen på en unskyldning og en forklaring?

Man må liksom bli litt modig da… men hva er oppskriften på å bli sånn? Jeg har allerede rødt hår…

Å velge bevisst

Ofte når jeg forteller at jeg skal bli lærer. Musikklærer. Er det mange som spør om jeg ikke heller vil søke utøvende. At jeg sikkert er flink nok til å være utøvende. Det er selvfølgelig smigrende å høre dette, for som regel betyr jo dette at noen mener jeg har potensialet til å bli noe mer. Samtidig er det ikke smigrende fordi noen mener jeg har potensialet til å bli noe mer.

Er læreryrket ett annenrangsyrke? Så mye fokus som det er på lærere nå for tiden så virker det ikke så veldig sånn egentlig. Men dersom du velger å bli lærer innenfor ditt fagfelt, som tilfeldigvis kan være kunst, så kan man fort bli sett ned på. Som om en som tar en kunstlærerutdanning har gitt opp på drømmen. Dette er ikke nødvendigvis tilfellet. Noen ganger kan drømmen ta en annen retning enn den man i utgangspunktet så for seg når man var 14. Dette betyr ikke at man svikter seg selv eller gir opp. Dette betyr simpelthen at man så realiteten i øynene og tok ett valg man kan leve med. Så klart vil jo jentedrømmen min, langt inni hjerte, være å leve av å synge. Men jeg har det ikke i meg. That burning desire liksom. For realiteten er at det er utrolig vanskelig å leve som utøvende musiker. Mange klarer det, men det innebærer slit og hardt arbeid i mange år. Prioriteringer jeg ikke ønsker å ta. Og jeg har til syvende og sist ikke lyst. Det er en ærlig sak. Så hvorfor skal jeg velge ett liv jeg ikke kan og vil leve? De færreste velger yrker de ikke vil ha. Hvorfor skal det være noe anderledes med meg? Jeg har valgt bevisst. Jeg har tatt hensyn til hva jeg liker å gjøre og hva jeg kan leve med for å finne ut hva jeg vil være. Å bli musikklærer har jeg tenkt på siden jeg gikk på vgs. Dette er ikke noe jeg velger fordi jeg ikke kan bli utøvende. Dette velger jeg fordi jeg vil bli musikklærer! Dette velger jeg for å utnytte potensialet mitt maksimalt. Og jeg kommer til å bli en skikkelig god musikklærer!

Verdensproblemer liksom….

Hei!

Dersom teknologien du kjøper ikke er riktig for deg, burde du 1. ha gjort mer research før du kjøpte. Punktum. Ikke noe 2. Når du først har kjøpt feil er det likevel best å bruke energi på å prøve å se det positive i det. Hva er det som faktisk funker? Jo mer energi du bruker på å irritere deg over det jo mer irriterende blir det. Og jo mer irritert blir jeg når du, hver dag, må poste på facebook hvor irriterende det er. Get over it! Det er ikke ett verdensproblem!

Hadet